Den harde fristen er 60 dager fra dødsfallet. Innen da må arvingene melde til tingretten om de overtar ansvaret for avdødes gjeld og skal skifte privat. Selve oppgjøret — å fordele verdiene og selge eiendommen — har ingen lovbestemt frist. Derfor kommer mange dødsbo først på markedet lenge etterpå.
Fristen gjelder ett valg, og bare ett: om arvingene vil overta ansvaret for avdødes gjeld. Gjør de det, kan de skifte privat og styre boet selv — men de hefter da personlig, også for gjeld de ikke visste om. Derfor er de 60 dagene ment som tid til å skaffe oversikt før man binder seg.
| Valget innen 60 dager | Følgen |
|---|---|
| Privat skifte — arvingene overtar gjeldsansvaret | Arvingene styrer boet selv, og hefter personlig for gjelden. |
| Offentlig skifte begjæres | Tingretten oppnevner bostyrer. Arvingene hefter ikke personlig, men boet betaler for bobehandlingen. |
| Ingen melding gis | Boet går normalt til offentlig skifte. |
Er valget først tatt, finnes det ingen lovbestemt frist for når boligen må selges eller arven fordeles. Et bo kan stå i årevis. Det som til slutt presser fram et oppgjør er som regel økonomi og uenighet mellom arvinger, ikke en regel.
Er du usikker på om avdøde hadde gjeld, er de 60 dagene til for nettopp det. Å be om utsettelse eller å velge offentlig skifte er tryggere enn å overta et ansvar du ikke kjenner omfanget av.
Dette svaret dekker også disse formuleringene: «frist for å gjøre opp dødsbo» , «60 dager dødsbo» , «når må arveoppgjøret være ferdig» , «frist skifte av dødsbo» , «hvor lang tid har man på arveoppgjør» .
60-dagersfristen følger arveloven. Tingretten der avdøde bodde er fasit i den enkelte saken. Dette er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning.
Eier1.no er en uavhengig informasjonsside, ikke en bank eller finansrådgiver,
og svarene her er generell informasjon — ikke individuell rådgivning. Regler
og satser endres; kontroller alltid mot primærkilden før du legger et tall
til grunn for en beslutning.